cl. 6. P. ubjáti (ubjāṃ-cakāra, ubjitā, ubjiṣyati, aubjīt, [Dhātup. xxviii, 20]) to press down, keep under, subdue, [RV.]; [AV. viii, 4, 1]; [8, 13]; to make straight, [Dhātup.]; to make honest, [Sāy.] on [RV. i, 21, 5] : Caus. ubjayati, aubjijat, [Vop.] : Desid. ubjijiṣati, [Kāś.] on [Pāṇ. vi, 1, 3.]